Tre klimatiltak for turfolk

Tekst: Julia Gundersen Foto: Julia Gundersen/shutterstock


Enkle og selvsagte men dog viktige klimatiltak for oss turfolk. Ikke alt passer for alle, men her gjelder det å bidra etter evne og forutsetninger. Her kommer tre av tiltakene jeg ønsker å fokusere på og bli enda flinkere til å benytte meg av i hverdagen i året som kommer.



1. Alltid ha med en pose til eget søppel - og andres


Dessverre finner jeg bruskorker, snus og sjokoladepapir nesten uansett hvor jeg ferdes. I den næreste nærmark og på de fjerneste fjell. Vi som mennesker er eksperter på å etterlate spor. Spor som gjerne representerer kos for oss men har store konsekvenser for dyr og natur. Rester etter bål, rastepauser, og dobesøk hører ikke hjemme i naturen. La oss bli enda flinkere til å ferdes sporløst - et mål absolutt alle turfolk bør ha!





Jeg plukker alltid søppel når jeg er på tur. I tillegg tar jeg det oftest med hjem og sorterer det der, heller enn å kaste det i første og beste søppelkasse på veien.


Om du mot formodning har glemt å ta med en pose hjemmefra - du finner garantert en i naturen du kan bruke..







2. FIKS ALT ALLTID


Du kan ikke sy sier du? Det tror jeg ikke noe på. Du trenger kun nål og tråd, og kanskje en venn eller en video på youtube om du aldri har gjort det før. Målet er ikke at det skal bli perfekt - målet er å få tingene til å vare lengst mulig. Jeg fikser alltid før jeg kjøper nytt, ser hvor lenge noe kan vare før det absolutt må byttes ut. Vi er heldigvis på tur, ikke på den røde løperen.



Jeg var en dem som trodde jeg ikke kunne sy, helt til jeg begynte å prøve meg frem. Nå fikser jeg hull og rifter med stolthet og synes tingene mine blir finere og finere jo eldre de blir! Under ser dere mitt siste prosjekt: fiks av rifter etter stålkanter på skiene. Hull i vanntett stoff kan teipes med reparasjonslapper (f eks tearaid), som kun klistres på, eller sys om det er en plass hvor vanntettheten ikke er så viktig. Slik som her, helt nederst på buksekanten.






3. Ta beina eller sykkelen fatt, eller reis kollektivt.


Der det er mulig, bruker jeg beina eller sykkelen. Definisjonen av hva som er mulig har definitivt utvidet seg de siste årene, noe som har gitt meg mange fine eventyr fra sykkelsetet. Alt jeg ser, som jeg ellers ikke hadde sett om jeg hadde sittet bak rattet på en bil. Et visst virus som ikke-trengs-å-nevnes-med-navn kastet meg ut i helårssyklistlivet og åpnet øynene for å komme seg til de bynære skimulighetene på sykkel. Det har gitt meg en fin utfordring og gjort meg mange høydemeter sterkere. Målet er å bruke sykkel enda mer fremover.





Ellers er vi heldige som har muligheter til å komme oss til fjells med tog og kollektivtransport. Litt mer planlegging kreves, men det ligger mye glede i det også. Lover.



Det er helt forståelig at ikke alle har mulighet til å sykle, eller bor en plass med godt kollektivtilbud. Igjen, dette handler om å gjøre det man kan innenfor de forutsetningene man har!




God tur!