Nordmarka på langs


Tekst: Vilde Vollevik Foto: Vilde Vollevik, Alexander Ågren


Mitt første møte med Nordmarka var da jeg var liten og gikk i en barnehage som ofte dro oss barna med på tur. Jeg har minner fra matpakke og termos ved Sognsvann, og fall på ski ved Frognerseteren. Jeg elsket å komme vekk fra barnehagen og ut til skogens evige lekeplass. Ta banen opp med de andre barna. Kle meg i min rosa dress og grønne lue. Vi lekte indianer i skogen, grillet pølser på bålet og vasset i vannet. Så flyttet jeg fra Oslo og glemte at Nordmarka i det hele tatt eksisterte.


Nå, nesten 20 år senere, har Nordmarka igjen blitt min lekeplass. Det er hit jeg drar når jeg har fri og ønsker å koble av, det er hit jeg drar for å løpe eller gå lange turer på ukjente stier. I Nordmarka har jeg virkelig gått utenfor komfortsonen min og det har gitt meg utallige friluftsopplevelser jeg aldri vil glemme.




I høst gikk jeg Nordmarka på langs. En tur på rundt 6 mil fra Grua til Sognsvann, med telt og full pakning og mat for fire dager (pluss litt ekstra). Jeg og Alex skulle gå denne ruten sammen, og vi markerte datoen 15. oktober i kalenderen. Vi tok toget opp til Grua torsdag ettermiddag og begynte å gå i skumringen.


Mylla - her starter Nordmarka.


Første kvelden gikk vi 5 km i mørket. Vi gikk fra Grua togstasjon mot Mylla, deretter opp og ned noen høydemeter før vi endte opp ved Ålsjøen. Der satt vi opp teltet, bål ble laget for å få varmen i kroppen og middagen bestod av frysetørket turmat.


Natten var klar og kald og vi sov ikke særlig godt. Jeg forsto at å kun ta med et skumliggeunderlag var optimistisk da gradestokken passerte null, men jeg klarte å lage en løsning ved å bruke den ekstra soveposen jeg hadde med som ekstra isolasjon under liggeunderlaget, samt en ullgenser oppå der igjen. Det fungerte bra!



Våknet opp til ro og fred ved Ålsjøen.



Neste dag gikk vi over Kollern og ned i Kalvedalen. Lunsjen inntok vi i stekende sol ved Tverrsjøen - pannekaker med peanøttsmør og sukker sto på menyen. Alex var kokk og lagde perfekte pannekaker.


Etter å ha fylt opp energilagrene trasket vi i vei mot Pershusfjellet. Denne dagen var været helt magisk, vi ble servert knallblå himmel og sol fra værgudene. Jeg endte opp med å gå i bare ulltrøya.


Utsikt fra Kollern.


Da vi etter en lang marsj ankom Finnvatnet var vi slitne, blodsukkeret var lavt og jeg la ikke skjul på at jeg var ganske så "hangry". Vi hadde gått rundt 16 km, det høres kanskje ikke så mye ut, men terrenget var variert og gjørmete, og halve turen bestod av tripping på røtter og steiner for ikke å synke gjennom. De gangene turstøvlene sank gjennom gjørmen rant energien ut av meg.




"Vi camper her" sa jeg da vi kom over en helt perfekt bålplass ved vannet. "Ikke noe mer å si på det vel?"


Men, etter å ha studert kartet fant vi ut at vi var nødt til å gå 5 kilometer ekstra for å slippe å måtte slite oss ut den neste dagen. Etter en hetet diskusjon i sultens time om å bli eller gå videre heiv vi i oss en håndfull sjokolade, en liter vann, ga hverandre en halvhjertet klem og trasket videre mot Katnosa. De fem siste kilometerne var det ganske så stille mellom oss.


Fantastisk solnedgang over Katnosa


Ved Katnosa kom vi heldigvis over enda en fin bålplass, og til vår store glede var det mye bra ved i området til å fyre et passende middagsbål. På menyen sto det pølser i lompe, jeg hadde til og med drasset på en boks med potetsalat. Å spise godt er alltid førsteprioritet for meg selv om det går på bekostning av sekkens vekt.


Etter en god middag lå vi gode og mette rundt bålet. Sokker og sko tørket godt ved glørne og vi pratet om stort og smått. Og drakk alt for mye kakao. Obligatorisk etter en lang etappe.

Frokost! Ostesmørbrød med pesto i vår egenlagde ovn på bålet.



Denne natten var også kjølig, men vi sov heldigvis godt. Jeg våknet neste morgen av at Alex kokte kaffe og hogget ved til bålet. Jeg fikk så vidt åpnet øynene før jeg ble servert en rykende varm kaffekopp. Med bare hode og hender ute av soveposen og et morgentrøtt tryne inntok jeg kaffen i teltåpningen og tenkte at livet er perfekt.



Vakker morgenstund ved Katnosa. To kanopadlere svevde ute i ingenting, klokken åtte om morgenen.



Etter kaffe og frokost satt vi kursen mot Sandungen og Kikut. På Kikuttoppen ble det frysetørket turmat og en kopp kaffe til lunsj. Utsikten fra Kikut på en klar dag er som mange vet en av Oslos aller beste. Langt der borte i retning vest så vi snødekte fjell og diskuterte lenge hvilke fjell det kunne være. Vi har enda ikke funnet ut av det.


Lunsjpause på Kikuttoppen



Jeg synes det var veldig stas å gå forbi Milorghytta og måtte selvfølgelig stoppe for å ta bilde.



Ved Kobberhaugstjernet slo vi leir i 5-tiden etter en lang dag. Vi sanket ved og ordnet oss til for en lang og rolig kveld ved vannet. Den siste kvelden var jeg bålmester og det minnet meg på alle uteskoledagene på barneskolen da vi alltid tente bål. Stadig vekk må jeg minne Alex på at jeg som 10 år bestod bålprøven og at han ikke skal undervurdere meg når det kommer til villmarkskunnskap. Til vanlig er det han som styrer med bål og jeg som styrer med maten. Denne kvelden fikk jeg testet bålferdighetene mine og som den turglade nordmannen jeg er sitter det fortsatt i fingrene.





Vår siste middag ute bestod av: Pizza av tortillalomper, ost, pesto, vossafår og løk. Stekt på en varm stein ved bålet og ble helt fantastisk godt! Vi lagde en god pastagryte i tillegg, men vi var så sultne at vi ikke rakk å ta bilde av det.


Siste dagen våknet vi opp til fint vær, igjen! Hver eneste morgen på denne turen var så vakre, med blå himmel og varmende sol. Jeg elsker følelsen av å åpne teltduken og la solstrålene treffe ansiktet. Prikken over i-en er en rykende varm kaffekopp og god tid til å nyte den.


Trøtt i trynet



Nå gjensto det bare rundt én mil til Sognsvann. Vi planla å gå ruten ved Skjennungen og Skjennungsstua, men ble møtt av hundrevis av mennesker som også var ute og nøt det fine været. Køen på Skjennungsstua gikk mange meter ut av døren, så vi bestemte oss for å snu og fortsette mot Sognsvann.


Nordmarka var full av mennesker denne fine søndagen, og det forstår jeg egentlig veldig godt. En solfylt søndag i marka midt i oktober er noe av det fineste en kan oppleve. Da vi ankom Sognsvann i 2-tiden lagde vi oss en rask lunsj og så tok vi t-banen hjem for å komme unna folkemassene.



Nordmarka på langs er en utrolig fin og ikke minst overkommelig rute for de som ønsker å teste lengre turer i Oslo-området.


Startpunktet Grua er lett tilgjengelig med tog fra Oslo, og stier er markert hele veien gjennom marka og ned til byen. Velg stier som går over kollene for imponerende utsikt over Oslo og slå leir ved markas fineste og beste fiskevann. Ta med fiskestang og test fiskelykken, ha med en lett øks eller sag så du kan lage bål hver kveld. Jeg vil anbefale at du setter av fire dager til turen, vi brukte til sammen tre dager, men kunne gjerne hatt enda mer tid til å nyte omgivelsene.


Rutetips kan du også finne på ut.no🌲Vi tok mye inspirasjon fra denne turen som vi fant der, men veien ble til mens vi gikk, og mange avgjørelser ble tatt underveis. Husk å ta med kart over Nordmarka!