La det snø

Tekst: Julia Natasza Gundersen

Foto: Julia Natasza Gundersen, Unsplash








Ut på topptur

Tærne er kalde fra start, øyevippene fryser sammen. Skisteget er bestemt, fingrene pakket inn i tre lag med votter. Matpausene er korte, tissepausene enda kortere. Ingen tid å miste, ingen tid å tørke. Når gradestokken viser -24 er det kun tid til å holde seg i bevegelse. Oppover og bortover, tråkke energieffektive spor, holde på varmen.


Puste iskald luft inn, puste iskald luft ut.

Får litt gåsehud av kulda.

Får mest gåsehud av landskapet.





Målet for dagen; en kald knaus et sted i Hemsedal. Trøtte muskler som jobber for hver eneste høydemeter oppover. En utsikt som gjør alt verdt det. Trøtte muskler som jobber for hver eneste sving nedover.

Vil være her for alltid.

Vil at vinteren skal vare evig.



Dag i bakken

Varmende pauser i skistua. Tiner fingrene på en kopp kakao. Slikker snø og snørr fra overleppa; perfeksjonert siden nittennittien. Krevende nedkjøringer i et monokromt landskap. En februardag som blir husket lenge.


Studerer særegne snøfnugg i skiheisen, stikker ut tunga og smaker litt. Vifter med skiene over tretoppene, jobber hardt for å holde brillene fri for is.


Lekne svinger og myke fall.

Et og annet forsøk på et hopp.

Sort gradering i et helhvitt landskap.





Lykkefølelsen er ubestridelig komplett; glatte ski i bratte bakker.

Ettersmak av kakao. Ettersmak av snø. Ettersmak av snørr.

En følelse ingen andre kan måle seg med.


Jeg har seksti vintre igjen.

Om jeg lever til jeg er nitti.

Og om det snør.

Så la det snø.






Lek i vinterskogen

I delvis kontrollert sikksakk, i alt for høy fart, i en praktfull skog i vinterdrakt. Snøtunge tretopper, myk fløyel. Gledesropene gjaller mellom trestammene, dempet av en halvmeter med snø. Store følelser i en liten kropp.




Holde pusten i et nesten-møte med et tre, puste ut når jeg klarer svingen. Tenker at jeg aldri skal ta av meg skiene. Overtent på følelsen av fremgang. Overtent på følelsen av fart.

Vil at vinteren skal vare evig.


Men jeg har bare seksti igjen.

Kanskje.


Så kommer det andre etter,

som også vil leke i snøen.



Om det snør.