Hva vinteren har vist meg

Tekst: Julia Gundersen Foto: Julia Gundersen


Jeg husker godt da jeg lekte ute i snøen som barn. Kulden var aldri noe problem, den ene årstiden var ikke bedre enn den andre. Det handlet om lek, og det handlet om å være ute. Det handlet om å gripe dagslyset og rekke så mye moro som mulig før middag. Vi gravde tunneler og bygde borg i hagen, vi lagde snøengler og skøytet på isen. Vi kastet snøballer på hverandre og lo av den kalde følelsen av snø som traff nakken.


Så ble jeg voksen. Jeg flyttet til Oslo, skled på isen og fikk saltstriper på skoene.

Vinteren ble med ett gråere, mørket ble mørkere, kulden ble kaldere. Jeg lærte meg at de fleste voksne synes sommer er bedre enn vinter.


Joda, jeg gikk litt på ski. Fra Sognsvann til Frognerseteren og tilbake. En og annen aketur og skøytetur ble det også. Men jeg ville noe mer. Jeg lengtet tilbake til den ekstatiske følelsen av den første snøen, jeg lengtet etter klam, stiv goretex og alt for mange lag med klær. Selv iskalde fingre, snørrete nese og våte sokker var et savn. Jeg drømte om vinterekspedisjoner, og utenetter i kulda og jeg drømte om å bli god på ski.


Jeg bestemte meg derfor for å gripe vinteren igjen. Med entusiasme og galskap. Akkurat som jeg gjorde da jeg var barn.




Og utenetter har det blitt mange av. Skiturer også. Det har vært mange runder med prøving og feiling, frustrasjon og mestring. Hele følelsspekteret har fått kjørt seg. Mørkeredselen har blitt satt på prøve. Jeg har hverken vært på noen veldig lange ekspedisjoner eller blitt skikkelig god på ski (ennå), men jeg har lært meg å bruke naturen hele året. Det finner jeg så enormt mye glede i. Jeg finner glede og mestring i hver eneste tur, i følelsen av å bli litt klokere og litt tryggere for hver gang jeg begir meg ut i vinterlandskapet.





Kulde, mørke og slusj i gatene er ikke lenger et problem, det er en mulighet. En mulighet til å utfordre meg selv, til å oppdage og til å utforske. Jeg har bestemt meg for at jeg skal bruke vinteren så mye som mulig, på alle måter, så lenge kroppen vil. Jeg ønsker å bli skikkelig god på å leke i snøen, og enda bedre på å ta vare på den!


Vinteren har vist meg snødekte fjell og vidder, magiske vinterskoger og frosne fossefall. Den har vist meg at mørket ikke er så farlig allikevel, at snøen egentlig er ganske myk å falle på og at stillheten alene på langtur kan være noe av det fineste som finnes. Vinteren har gjort meg tøffere og sterkere, og samtidig mer ydmyk. Den har vist meg at det går an å være mange ting på en gang, og at ikke alle trenger å like deg.


Alt dette er jeg skikkelig takknemlig for. Alt dette gjør at jeg skal fortsette å utforske vinteren, fortsette å leke ute og gripe de magiske og unike vinterdagene vi har igjen.