Helårsbaderen


Tekst: Julia Gundersen Foto: Vilde Vollevik og Julia Gundersen


I koronakreativitetens navn har vi det siste året søkt etter nye hobbyer og alternative måter å samles på. Det har blitt mange spaserturer gatelangs og benkesamtaler på trygge avstander. Bading har også fått seg en real oppsving, i hvert fall her i den nedstengte hovedstaden. Jeg ser og møter stadig flere som sverger til denne oppkvikkende aktiviteten. Det er skikkelig deilig - sies det. Det holder basiluskene borte, og immunforsvaret i sjakk - sies det også. Noe må det jo være med denne iskalde hobbyen som gjør at stadig flere kaster seg på. Og hvem er egentlig friskusen som stuper vilt og hemningsløst ut i bølgene på denne årstiden?






Jeg har selv vokst opp langs kysten, er vant til friske bad fra glatte svaberg der både rur og brennmaneter utgjør en reel fare. Vi badet mye i Larvik da jeg var barn, og det var ingen unnskyldning god nok for å bli på land. På klassetur kokte vi suppe av småkrabbene vi fanget i fjæra. Godt krydret med lokal tang og tare. Jeg anser absolutt meg selv som en havets kvinne, som sjeldent sier nei til et forfriskende bad. Allikevel har jeg aldri blitt helt bitt av isbaderbasillen, utrolig nok, jeg som ellers trives med alt som har med kulde å gjøre. Jeg har badet på vinteren før, litt sånn nå og da, når noen har spurt. Sjeldent har jeg tatt initiativ selv. Det var derfor på høy tid, i disse alternative tider å kaste seg med på trenden. Jeg bestemte meg for at dette året, det skulle bli mitt store badeår.



Noen av Larviks beste badesteder. Vinterstid. Tomme.




Et lite søk på "vinterbading" på nettet, gav meg blandede følelser. Ikke overraskende endte reisen i søkefeltet med død (slik som alt annet på nett, jeg vet det, men allikevel..). Isbading kan være farlig, og det er fint å legge til her at det absolutt bør gjøres under kontrollerte forhold, helst sammen med en venn eller to. (Les om tips og råd nederst i artikkelen). Jeg vurderte allikevel meg selv som frisk nok til å gjennomføre, laget en stor termos med kaffe og pakket badetøyet.


Jeg måtte ut å snakke med baderne. Jeg måtte bade. Sognsvann neste stopp. På sykkel selvsagt.







På brygga var det allerede en ansamling med mennesker. Perfekt. De så definitivt ut til å vite hva de drev med. Jeg snek meg nærmere.



- Det viktigste er å gjennomføre kontrollert.


En gruppe folkehøyskoleelever med isbading som valgfag var klare for dagens økt. Utstyrt med tau og varmende elementer som hjemmestrikkede ullgensere og kaffetermoser, stod de og trippet. Ikke ulikt meg selv. Dette lovet godt. De gikk ut en og en, og dukket under. Resten av gruppen klappet. Jeg klappet entusiastisk med. Læreren klappet mest av alle.


- Bra Oda! Så er det viktig og huske å puste. Og ha det gøy da.


Oppmuntrende og pedagogisk, akkurat slik en lærer skal være. Tryggheten smittet over på meg.

En av elevene passerte, og jeg klarte ikke la være å spørre.


- Hvordan var det?

- Jeg vet ikke. Helt greit.


Han gikk tilbake til resten av gruppa som var i ferd med å pakke sammen. Nå var det min tur. Jeg var litt usikker selv. Blandede følelser er vel det som tross alt definerer ekstremsport. Det var bare å gjennomføre. Kontrollert og pustende. Jeg forventet ikke noe mer enn "helt greit".





Badet i badehullet på Sognsvann gikk over all forventning og det gav absolutt mersmak. Det var over før jeg egentlig rakk å puste eller ha det spesielt gøy. Plutselig stod jeg på land igjen, fullt påkledd, klar for å gjøre det igjen. Og igjen. Det var kaldt, men ikke så kaldt som jeg trodde. Det var vondt, men ikke så vondt som mye annet jeg utsetter meg for. Det gav alt i alt en god følelse. Badeåret mitt hadde fått den beste starten det kunne fått. En skikkelig iskald pangstart.



En ganske fornøyd bader.


De neste badene ble gjennomført på Sørenga, et badingens sentrum i Oslo, og en klar badefavoritt hos mange både sommer som vinter. Sjeldent har jeg vært alene, og jeg har gledet meg stort over småprat og heiarop, avstandsvennlige smil og luftige high-fives. Vi isbadere møtes i et skjebnefelleskap ingen andre forstår, en følelse av å gjøre noe utenom det vanlige, en følelse av tilhørighet. Det har vært savnet, og det har vært nødvendig, og kanskje derfor har vinterbading blitt mer populært enn noensinne i år.


Isbaderen er meg, og deg, og han på sekstito, og hun med fem unger, han som bader to gang i året, og hen som bader hver eneste dag.



"Man blir avhengig av klarheten du føler når du kommer opp. En følelse av å være i ett med naturen, kombinert med en følelse av gledesrus. Man restarter hjernen og kroppen" -Alex (Erfaren isbader)




Jeg har lært mye av å bade mer. Både om meg selv, og om havet, og jeg lærer stadig. Jeg har fått en ny hobby, og et nytt sted å flytte grenser. Noen gode måneder inn i helårsbaderprosjektet mitt har jeg stor forståelse for hvorfor dette er en favoritt for mange. Det er lett å bli hekta. Det er tilgjengelig og det er skikkelig gøy. Det er samlende og det er akkurat passe utfordrende.


Helsegevinstene er sikkert varierende og indviduelle, men jeg kan garantere en skikkelig mental opptur og et adrenalinrush av det gode slaget. Det blir garantert mye mer bading på meg fremover.


Være med?





Tips til deg som vil bli vinterbader/helårsbader:


- Sikkerhet først, og gode forberedelser. Ha respekt for elementene og det du er i ferd med å gjøre.

- Bad sammen med en venn, ha med godt med varmt skift og noe varmt å drikke.

- Du kan med fordel ta et par kalde dusjer hjemme før første isbad, for å se hvordan kroppen reagerer.

- Bad med lue og ullsokker.

- Ha med ett håndkle til å tørke deg med, og ett til å stå på.

- Varm opp kroppen i forkant med en liten gåtur eller et par spensthopp.

- Gå kontrollert og rolig ut i vannet.

- Husk å puste.

- Hode og hender kan med fordel holdes oppe fra vannet om du ikke er vant til å isbade.

- Når du kommer opp fra vannet er det viktig å kle seg raskt i varme klær, og gjerne drikke noe varmt.



God bading!