Dette lærte jeg av å sove ute en uke

Tekst: Vilde Vollevik Foto: Vilde Vollevik, Julia Gundersen, Lasse


I begynnelsen av oktober bestemte vi oss for å teste å sove ute hver dag i en uke. Det var først en morsom tanke som etter hvert ble til noe vi bare måtte gjennomføre. Vi var klare for å møte den mørke og våte høsten med åpne armer.



Værmeldingen viste grått og vått vær i flere dager, og jeg husker at jeg gruet meg til å måtte sove ute i regnet hele uken. Vi bestemte oss for å sove i hengekøye, selv om jeg aldri hadde sovet i hengekøye før. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle forvente, jeg hadde sovet mye i telt og på bakken, men aldri hengende i lufta.

Den første natten dro vi ut rett etter jobb, og for meg ble det en lærdom å skulle fikse hengekøye og camp i mørket. Etter litt prøving og feiling var hengekøyene oppe, og etter en enkel middag i form av frysetørket turmat la vi oss i hvert vårt flyvende telt.


Allerede etter den første natten forsto jeg hvorfor så mange er hekta på hengekøye - det er jo helt fantastisk å våkne opp ute blant trærne til fuglekvitter! Hver morgen var en unik naturopplevelse jeg var takknemlig for å få oppleve.





De neste dagene dro vi på jobb og skole som vanlig, for ideen var at vi skulle klare å opprettholde våre normale liv i byen, samtidig som vi sov ute.


Jeg innså hvor enkelt det faktisk er å komme seg ut i naturen til tross for at dagene er fylt med gjøremål. Det eneste som kreves er litt ekstra planlegging og motivasjon, og det hjelper å være to.


Det kom ettermiddager da jeg helst ville ligge hjemme i sofaen med en digg middag og noe spennende på TV-en, men jeg visste at Julia ventet på meg og at jeg ville få mer enn nok av tid til å slappe av hjemme etter at uken var omme.


Etter de syv nettene ute savnet jeg faktisk å våkne opp i frisk luft, stillhet og ro.





Det viktigste jeg lærte i denne uken var at selv om jeg bor i Oslo sentrum betyr det ikke at det må være et "ork" å dra ut i skogen. Jeg trengte bare å hoppe på t-banen, og så var jeg der innen 20 minutter. I hodet mitt kunne jeg tenke for stort om hele prosjektet, pakke for mye og gjøre alt for mye ut av det å tilbringe en natt ute. I realiteten trengte jeg bare pakke hengekøye, litt mat og klær og rusle til t-banen for så å møte Julia på Sognsvann.


Jeg lærte også at morgenkaffen smaker best ute, og at jeg setter mye større pris på fine samtaler ved et varmende bål med kakao i hånden, enn en slapp kveld på sofaen med scrolling på mobilen og et kjedelig program på TV-en.


Og selvfølgelig kjente jeg litt ekstra på takknemligheten ved å ha et ordentlig sted å bo og takknemlighet over å ha en seng og varmt vann i dusjen.




Før var utenetter kun aktuelt hvis jeg hadde fri og god tid. Det var noe jeg kunne nyte i ferier og helger, men aldri gjøre i hverdagen. Jeg var redd for å ikke få sove, og var alt for komfortabel i leilighetens fire vegger.


Nå har jeg forstått hvor godt det er å sove ute, også i ukedagene. Det gir meg et avbrekk fra livet i byen og rom til å slappe av, og hver gang jeg sover ute finner jeg den roen jeg så ofte savner i byen.


Jeg skal ta med meg lærdommene fra denne uken videre i 2021 og prøve så godt jeg kan å sove ute så mye som mulig.



Hva med å utfordre deg selv og en venn til en uteuke denne våren? Jeg garanterer bratt læringskurve, mye latter og en god dose fine øyeblikk.